Jakthelg i Åfjord

 
Espen Farkvam og USA-importen Wyndancer Thunder etter en vellykket fuglesituasjon.

Lørdagsmorgen dro Espen Farkvam og undertegnede med tre gode jakthunder og en engelsksetter på jakttur til Amundalen i Åfjord. Første fuglesituasjon hadde vi mens sekk og pulk ble pakket på parkeringsplassen, men rakk ikke å komme opp i sutuasjonen før fuglene lettet. Dette lovet godt. Etter noen hundre meter ble pulk og storsekk lagt igjen, og jaktsekker og hagler ble tatt frem. Vel oppe i fjellterrenget var vi i kontakt med flere fugl, men alle lettet på svært langt hold. Dette kunne bli vanskeligere enn ventet.

Men så, over en liten brink kaster Sipmek seg rundt og fester spikerstand. På skrå mot oss og og i godt skjul av bakketoppen satt trolig rypa intetanende om farene som kom nærmere. I det vi kom over bakketoppen lettet rypa nedenfor på 10 meters hold. Den rakk ikke mange vingeslagene før den gikk i bakken. Sipmek apporterte stolt. Hadde flere situasjoner nede i barskogbeltet, uten at det ble tellende resultat. Nede ved utstyret ble lavvo slådd opp og ved hugd. Ble en trivelig kveld med whiskey, kjøttgryte og mye hundeprat. Dagen etter gikk turen til motsatt del av terrenget. Unghundene Sipmek og Thunder kom raskt i noen fuglekontakter, uten at de greide å spikre fuglene. Derfor ble VK-hunden Dått No sluppet. Festet stand etter 150 meter, frisk reis, rype på vingene og rolig i oppflukt. Herlig. Desverre litt for langt hold. Dått var også den hunden som hadde neste stand, Sipmek kom inn og sekunderte. Ble desverre bom på en flokk som kastet seg i vill fart ned lia. På vei ned lia fant vi Thunder i en intens stand med halen rett til værs nedenfor oss. Vi kjørte ned mot standen og rypesteggen lettet, men Espen presterte å få inn en kjernetreff til tross for god fart på skiene. Thunder apporterte etter alle kunstens regler. Etter ytterligere noen hundre meter fant vi Sipmek i stand og vi så en trykkende rype ligge 10 meter foran. Vi kunne skutt på bakken, men ville ha rypa på vingene. Det resulterte selvfølgelig i overivrig skyting og bom på oss begge. Nede i campen fant vi igjen engelsksetteren Peter Pan, som også denne dagen hadde jaktet selvstendig. Campen ble pakket sammen og vi satte kursen mot bilen etter det som trolig var årets siste jakthelg.   
Se flere bilder fra turen.