Tradisjonen tro dro jeg til jaktmarkene rundt Vera etter at den siste eksamenen var fullført. Også denne gangen var Børge med som jaktkompis. Han har i likhet med meg forelsket seg i den fantastiske naturen Skäckerfjällene har å tilby. Turen startet i Strådalen på norsk side av grensen, for deretter å fortsette inn i den svenske fjellheimen, hvor en basecamp ble etablert. Synet som møtte oss i tregrensen første dag var overveldende; tusenvis av forholdsvis ferske rypespor, tett i tett. Til tross for dette fikk vi bare rundt 20 fugl på vingene, alle utenfor skuddhold. Det vi derimot bet oss merke i, var at samtlige fugler satt i området hvor vi måtte snu. Derfor ble ruten lagt samme vei grytidlig morgenen etter. Noen hundre meter forbi der vi måtte vende nesene hjemover dagen i forveien hørtes velkjente og fantastiske lyder. Lyden av fjellrypestegger som ivrig kjeftet på hverandre fra hver sin lille knaus fikk meg og Børge ned i liggende stilling, mens vi forsøkte å snike oss frem på fjellskrent for å få bedre oversikt. I kikkerten ble flere store, og mange små fjellrypeflokker observert i den brede fjelldalen. Smygingen kunne begynne! Desverre gjorde det oversiktlige terrenget smygingen vanskelig, og rypene lettet ofte på svært lange hold. Nede i dalen gjorde vindforholdene i tillegg småviltriflen udugelig. Men ved hjelp av magnumladet rådyrammunisjon i hagla måtte et par ryper bite i det sure bjørkekjerret! Antall ryper i sekken spiller uansett liten rolle når naturopplevelsene er så fantastiske. Et strålende vær med -22 grader og flere hundre (!) ryper som gikk å beitet i dalen under oss gjorde dette til en fantastisk tur vi sent vil glemme! Da vi kom ned fra fjellet og inn til Vera sentrum fikk vi nok et fantastisk syn. I de nedrimede bjørketrærne på kirkegården, satt ikke mindre enn ca 50 orrhaner og beitet på bjørkeskudd! Er ikke alle bygder som har mer orrfugl enn kråke i sentrum!
Bilder er lagt ut: Jakttur til Skäckerfjällen
No comments:
Post a Comment