Sånn går no dagan!

Lite nytt å skrive om, så får legge ut noen bilder av vi bedriver fritiden med.

Drømmejakten?

I år var det særdeles mange unghunder i jaktlaget vårt, og det ble derfor besluttet å prioritere disse. Da falt valget på rypejakt, hvor det er enklere å følge med på rampestrekene til de firbeinte. Opprinnelig var planen å dra til Finnmark, men etter litt diskusjon og varierende rapporter derfra ble det omlegging i planene. Turen gikk igjen til nabolandet Sverige, men betydelig lenger nord enn vi vanligvis drar. Nytt for året var at vi skulle bli flydd langt inn i terrenget med helikopter. 

Med 130 kg i overlast lettet vi fra bjørkeskogen og satte kursen innover fjellheimen i vindkastene. Turbulensen ble raskt glemt da vi gikk inn for landing og et rypekull lettet under helikopteret. Dette lovde bra! På kvelden ble det en bitteliten jakttur rundt campen hvor alle fantasier og drømmer om god rypebestand ble bekreftet!

Dagene som fulgte var helt fantastiske. Været var egentlig alt for fint for jakt. Strålende sol, vindstille og 20 grader midt på dagen. Vi ble derfor nødt til å stå opp grytidlig for å få noenlunde fine forhold. Den beste tiden var mellom 5 og 6 på morgenkvisten, mens det enda var litt fukt i bakken og rett før det ble mørkt. Det ble derfor mange timer i campen midt på dagen hvor både hunder og jegere fikk slappet av. 

Unghundene fikk flere titalls sjanser på fugl hver dag og etter hvert ble alle svært lydige. Til tider kokte det over i de unge hjernene, men det er kanskje ikke så rart når vi har flere hundre ryper på vingene i løpet av kort tid. Det var sjelden mer enn et par hundre meter mellom oppluktene.

Etter et par dager ble vi såpass mette på å felle fugl at bare en og en av oss skjøt, mens de to andre førte hund og tok bilder. Det var uansett ikke noe problem å fylle kvoten på 8 ryper per stk/dag. Mange fine bilder ble det også.

Frisk har funnet rypekull

Guts

Terrenget vi jaktet i var fantastisk fint, men tungt. Tette vierkratt utgjorde store deler av terrenget. Dette er fin biotop for rypa som har både skjul og mat i massevis. Bakdelen er at den kan være vanskelig å finne igjen når den er skadeskutt. Heldigvis viste Frisk at han er veldig stødig i apport av skadeskutt fugl og berget mange ryper vi aldri hadde funnet uten ham.

Frisk apporterer skadd rype

 Neste år går nok turen tilbake til Paradiset :-)

For flere bilder, trykk her.

Skogsfugljakta i Sverige

Også i år startet vi jakta med skogsfugljakt i Sverige. Ble en del reising på leting etter nye og gode områder, dessverre uten veldig godt resultat. Jakta var preget av vanskelig fugl, og få kull.
Det gledelige må vel være at hundene har fungert greit og at vi hadde nærkontakt med Bamse Brakar.

Lierne 2014

Fulle av forventning etter fjorårets elleville fiskelykke, labbet tre karer innover knusktørre myrer fra Skorovatn.

Været var vekslende etter flere uker med knallsol og tropevarme. Hvordan dette ville påvirke fisket, var vi usikre på, men vi håpte at nedbøren ville vekke liv i de varme fjellvannene.

Fremme ved "godtjønna" fra i fjor tok det ikke lange tiden før fiskeutstyret var klargjort. Friskt i minnet var den første halvtimen med fiske her fra i fjor, når Torje og undertegnede hadde fire flotte fjellørreter mellom 1,5 og 2 kg på land. Slik ble det ikke i år. Årsaken var rimelig klar: pisslunkent vann. Sikkert 20 grader. Fortsatte fisket utover kvelden og fikk faktisk lurt tre ørret på 7-900 gram. Denne ble filetert og varmrøkt i kasserollen vi hadde med. Provisorisk løsning, men fungerte utmerket!

Dagen derpå skulle nye områder utforskes. Sola var tilbake for fullt. Turen gikk østover. Forbi et par småtjern, som virket fulle av småfisk, før vi kom til et vann som så litt mer lovende ut. Også her var temperaturen i vannet høy. Jeg fikk til slutt lurt en av fiskene, en grei ørret på ca 700 gram.

Vi bestemte oss for å prøve noen vann litt høyere opp i fjellet, i håp om lavere vanntemp. Temperaturen var nok litt lavere har, men fortsatt for høy. Fikk noen småfisk før vi satte snuten mot campen igjen.

Nok multe å ta av her

Gikk over ei multemyr av en annen verden på tur hjem, hvor vi ble stående på kne å plukke de fristende godbitene til vi var mette og leie.

Opp i høyden på kaldtvannsleiting.

Dag tre gikk vi nordvestover, opp i høyden igjen, men med samme høye vanntemp. Noen småpene fisker ble med videre på turen.

Fjorårets "camptjønn".

Kursen ble satt mot fjorårets camp, hvor vi husket at det fantes noen virkelig pene fisker, blant annet en som stakk av med duppen min en kveld. Måtte bare innom her en tur. Her fikk jeg tilslag på sluken for alvor. Fisken raste ut tvers over dyprenna jeg fisket i og forsvant ned i dypet. Fikk den med helt inn på grunna før den ristet løs sluken og stakk avgårde. Garantert ikke et gram under 1,5 kg, kanskje over 2 også. Surt.

Espen hadde også etter et par rugger her, dessverre ble ingen med hjem. Kun en ørret jeg lurte på land, ca. 700 g. Fin fisk det også, men ingenting mot de vi hadde etter.

På kvelden ble noe av ørreten forvandlet til førsteklasses sushi. Nydelig.

Dag 4 våknet vi i 7 tiden av varmen i teltet. Det var hjemreisedag. Alle var en smule skuffet over fiske, men det skyldes nok mest fjorårets braksuksess og ikke årets fiske. For vi bør vel egentlig ikke være veldig skuffet over å ha lurt i land sikkert 10 fisk mellom 0,7 og 1 kg. Vanligvis er det en grei fangst, bare ikke her. Alle ble enige om å prøve nytt område neste år, kanskje høyere til fjells, men ikke så langt unna....

Her har bamsefar vært på ferde.

Flere bilder kan du se her.

   

Idrefjällens Frisk - vinner av apportkonkurransen under Sølvhundutstillingen 2014

Frisk henter orrfugl under apporttrening.

I forbindelse med overgangen fra UK til AK må hunder beherske apport for å kunne premieres med 1. premie. Enten i form av et apportbevis som tas i forkant av jaktprøver, eller fremvise apport i fjellet på utlagt fugl under jaktprøven. Det enkleste og tryggeste er å medbringe apportbevis. Gikk derfor inn for å gjennomføre apportbeviset før Frisk fylte to år. Fikk god hjelp av Trine i apporttreningen. Frisk ble raskt bedre og tidlig på vinteren 2014 tok han apportbeviset på 1. forsøk, uten negative anmerkninger. 

Utover våren fortsatte treningen. Tørket fugl, som benyttes når apportbeviset gjennomføres, ble byttet ut med fersk fugl. Også denne overgangen gikk greit etter litt øving. Når apporten satt hver gang i hagen, ble arenaen flyttet til skogen. Også det gikk fint. Derfor bestemte vi oss for å melde Frisk på apportkonkurransen under Sølvhundutstillingen i Trondheim. Håpet var å komme til finalen. Trine fikk æren av å føre Frisk, da det var hun som hadde tatt det meste av apporttreningen. Vi var spente på hvordan det skulle gå i kvalikken. Uten grunn. Frisk leverte en prikkfri apport. Kun slått med 2 sekunder av en irsksetter og soleklart videre til finalen. Der møtte vi en ny utfordring. Frisk måtte hente to utlagte fugler, noe han aldri hadde gjort før. Den ene hunden etter den andre mislyktes i finalen. Ingen ville hente begge fuglene. Så kom Frisk sin tur: Kontakt med fører. "Apport!". Frisk suser avgårde og henter den første rypa prikkfritt, kommer inn til fører og avleverer korrekt. "Sitt!". Kontakt med fører igjen. "Apport!". Frisk dundrer i vei på runde nr. 2, som om han aldri har gjort annet enn å hente doublé'er. Finner raskt rype nr. 2 og kommer inn helt etter boka. Et fantastisk syn, med tanke på at det var første gang med to ryper. Apporten holdt til seier. En sterk prestasjon, med tanke på at han stilte mot nesten bare VK-hunder og hunder som har hevdet seg i norgeseliten de siste årene :-)  

Vinnerapporten til Frisk ble filmet, og filmen kan du se HER

Vilhelmina 2013

Jakten er endelig i gang og den tradisjonelle turen til Vilhelmina er over. Inntrykkene og opplevelsene har vært mange og gode, spesielt gledelig var det å følge Frisk under sin første skikkelige jakthøststart. Han har utviklet seg til å bli en utpreget tiurhund og alle mine tiurer ble felt for ham. Den råeste opplevelsen hadde jeg i enden på et lite myrdrag, hvor gammelskogen var forholdsvis glissen. Frisk hadde nøstet på et beitespor en stund og festet etter hvert en stram stand. Her måtte det bare være fugl. Kommer opp i standen og Frisk avanserer villig. Fester ny stand etter 20 meter. Like før jeg kommer opp tar en røy til vingene litt upresist, 15 meter foran Frisk. Jeg skyter og røya går i bakken. Til min store forundrelse står fortsatt Frisk som spikret i skogkanten, uten interesse for den felte røya. Merkelig. Jag tar to skritt frem før jeg får svar på hva som hadde skjedd. En flott tiurkylling var spikret 5 meter foran unghunden og var sjanseløs da han tok til vingene. Helt rått å få oppleve slike situasjoner for en unghund i tiurskogen!
Bestandsmessig er nok ikke 2013 noe toppår i de svenske skoger. Men, jaktlaget vårt kan nok uansett ikke klage på jakten. Flere fine kull har vi sett, mange herlige og intense situasjoner med hundene har vi hatt og noen fugl i sekken ble det. Det gledelige var å se at det var storfuglen som hadde greid seg best gjennom sommeren.
Takker gjengen for et usedvanlig godt selskap og mange trivelige kvelder og dager i skogen :-)  

2.UK til Frisk på Snåsaprøven 24. august!

Frisk på tur hjem fra fjellet med premiering.

Frisk ble stilt på Snåsaprøven 24. august i et fantastisk sommervær. 23 grader i skyggen og strålende sol - ikke ideelle forhold for fuglehunder, spesielt ikke de svarte. Men Frisk skuffet ikke, i sitt første slipp fester han etter hvert stand. Går villig på og reiser presist et rypekull. Akseptabelt rolig i oppflukt og skudd. Utreder og ny rype går i luften, komplett rolig. På dette tidspunktet av prøven lå Frisk an til 1.UK, men varmen utover dagen gjorde at søket ble for dårlig og vanndammer fristet mer enn ryper. Synd, men helt forståelig. Uansett, Frisk var den eneste unghunden i partiet som taklet varmen og fikk godkjent fuglearbeid på fugl.
Frisk er nå oppe i 40 % premiering på sine jaktstarter og har enda ikke blitt slått i fugl av makker!

Røyrvik og Lierne 2013

Tradisjonen tro ble det også i år en sommertur i den norske fjellheimen. Etter mange år i Børgefjell ble vi enige om å utvide horisonten, hva angår turdestinasjon. Røyrvik- og Lierne kommuner ble valgt, i håp om å finne områder med flott natur og godt fiske. Det fant vi, til gangs! Jeg vil ikke nevne navn på vannene vi fisket i, men inntrykket vårt var et tilnærmet like fantastisk fiske uansett hvor vi dyppet utstyret i vannet. 

  

Jeg og Torje startet fra Skorovass på søndags formiddag i godt vær. Eigil skulle møte oss i fjellet et par dager seinere. Begge hundene fikk bære kløv, Frisk for første gang, så kløven hans var pakket lett, med klær og suppeposer. Etter to-tre timers gange kom vi frem til en lovende liten tjønn.

Varmt og vindstille, ikke akkurat storørretvær, men vi måtte bare prøve. Etter en halvtimes fiske satt både jeg og Torje måpende i lyngen, med flere storørreter liggende foran oss. Alle mellom 52 og 58 cm lange, anslagsvis mellom 1,5 og drøye 2 kg. Vi ble raskt enige om å avslutte fisket, vi hadde tross alt mat for flere dager.
Og for en kvalitet, blodrød i kjøttet.

Vi gikk videre og kom etter vært frem til stedet vi hadde avtalt å møte Eigil et par dager senere. Plassen skulle fungere som camp, mens vi skulle utforske områdene rundt med dagstursekk og fiskestang. Før vi krøp inn i teltene på søndagskvelden fråtset vi i storørretfiléter stekt i smør. Eneste tilbehør var salt og pepper, samt en liten boks Dahls øl, på deling. 

Mandagen våknet vi til godt vær. Vi hadde bestemt oss for å utforske høyfjellsterrenget til Ragnar Lyng i Havdalen. Håpet var å komme i kontakt med den sære storrøya som området er kjent for. Fisket oss oppover i fjellet og lurte flere fine fisker, de fleste fikk friheten tilbake.
Etter hvert ble vegetasjonen lavere og lavere, før den stort sett besto av lav lyng og lav. Tjønnene var krystallklare og vi måtte åle oss stille frem mot bredden for å ikke skremme fisken. De første kastene på en ny plass ble alltid tatt 5-6 meter fra vannkanten, for å være sikker på å ikke vise vår tilstedeværelse for røyer på matsøk på grunna. Etter noen kast smeller det for alvor til på røyesluken min, en bitteliten rød sak, som jeg aldri i min villeste fantasi ville brukt for å lure ørreten. Men på røya fungerer den utmerket. Det første utraset er voldsomt. 40 meter snøre ut av snella på noen intense sekunder. Fisken er fin. Etter noen spennende minutter ligger røya i håven. En flott hannfisk på ca. 1,5 kg!

Tilbake i campen var både hunder og folk rimelig slitne etter turen, som ble noe lengre enn vi i utgangspunktet hadde planlagt. Utrolig hvor fort timene og kilometerne går når man koser seg i flott natur. Uansett, ørretfilétene fra gårsdagen smakte utmerket også i dag. Smørstekte, med salt og pepper. For å få litt variasjon, lagde vi en helt fantastisk røyebuljong, fullstappet av smak og et utseende utav en annen verden! 

Tirsdag våknet vi i rett tid for å ta imot Eigil som skulle komme på morgenkvisten med en nykokt kjel med kaffe. Eigil hadde sovet litt for godt og var ikke å se før kjel nr. to med kruttsterk kaffe hadde funnet veien ned blant ørretfiléter og røyebuljong fra kvelden i forveien. Men etter hvert kom da Eigil traskende over fjellkammen og en ny kjel ble satt på bålet. Gode fiskerskrøner var overflødige etter opplevelsene vi hadde hatt så langt, så Eigil var rimelig ivrig på å få prøvd fisket. Været hadde forandret seg. Sol hadde blitt til mørke skyer, flau vind til kuling. Men fremme ved en ny tjønn var fisket fortsatt godt. Flere fisker lot seg lure av utstyret, ingen under 7 hg.

På tur tilbake til campen gikk jeg og Eigil en liten omvei for å se om det var ryper i terrenget. Det var det dessverre lite med. Vi gikk oss derimot rett på et stort fjellrevhi. En stor morenehaug var gravd ut til et nettverk av ganger og huler. Sportegn rundt hiet gav indikasjoner på at det nylig hadde vært rev i området. Om det var rødreven som hadde vært der eller om dens mindre slektning var skyld i sporene skal være usagt.

Igjen sto fisk på kveldsmenyen. Denne gang i en klassisk "Børgefjellsgryte", bestående av alt mulig vi finner i sekkene våre. Onsdag måtte Torje dra ned, mens jeg og Eigil rev camp og gikk videre. Ved siste leirplass var fisket helt greit. Vi hadde nok blitt en smule bortskjemt, da vi tok oss selv i å bli småirritert da en ørret på 6 hg kastet seg over sluken. Fikk i tillegg flere på rundt kiloen, så "fullstendig" håpløst var det ikke :-)

Bestemte oss heller for å ta en tur å se etter rypa på kvelden, noe som ble en gedigen skuffelse. Ingen ryper å se på drøye to timer, i et tilsynelatende fantastisk rypeterreng. Generelt var det utrolig dårlig med lirype å se på turen, mens fjellrypa hadde hatt bedre hekkesuksess, med flere fine kull.

Dagen etter tok vi det særdeles rolig. Vi visste at vi måtte dra ned, men ingen av oss hadde vel egentlig lyst til å avslutte eventyret. Det ble flere kjeler kaffe, akkompagnert av mimrehistorier, fremtidige fisketurplaner og tanker rundt den kommende høsts jakt. Alle som var med på turen blir trolig å se til samme tid og samme sted neste år...

Om tre ukers tid settes kursen for Vilhelmina og høstens første store eventyr!