Fjellørret over den magiske tokilosgrensa - på tørrflue!

2,05 kg og ny tørrfluepers.

Onsdag kveld, 7 grader, tåke og regn, oppe i en av "mine" godtjønner og prøver fiskelykken. Ingen av ruggene ville ha sluk eller spinner, men beitet utrolig nok aktivt på insekter i kulden. Fluestanga lå igjen hjemme. Typisk. Derfor ble det ny tur opp på torsdag, denne gang med fluestang, og sol. Varm sol. Insektene trivdes og gjorde ørretene aktiv i matsøket. Etter å ha spottet tre ørreter som jaktet mer eller mindre sammen i en liten vik en halvtimes tid bestemte jeg meg for å prøve på den midterste, som også virket størst. På det andre utlegget fikk jeg hugg på døgnflua i krokstr. 14. Men desverre, krokingen ble mislykket. En diger rugg på rundt to kilo. Se situasjonen her.

                        Bildeserie: Ørreten kommer opp fra dypet og kaster seg over døgnflua.

På kastet etter kom nok en kjempe opp av dypet og kastet seg over den forsvarsløse flua. Denne gangen ble det tyngde i tilslaget. Kampen var i gang. Grunnet klarværet følte jeg meg nødt til å bruke tynn fortom for ikke å bli avslørt. Angeret var stort nå når storørreten hadde tatt flua. 0,09 mm spiss med en bruddstyrke på 1,15 kg var helt klart i tynneste laget. Det ble en lang kamp med det spinkle utstyret, men etter ca 25 minutter begynte ørreten å kjenne kjøret. Håvingen gikk greit og fangsten var berget! Fisken ble veid inn i håven til 2,2 kg - altså 2,05 kg uten håv. Ny personlig rekord på tørrflue. Etter innveiing ble fisken satt uskadd tilbake i tjønnen. Jeg filmet det hele, og du kan se kampen og jubelscenene her.

Ørreten får friheten tilbake, dog noe utslitt.