Fredag morgen. Stormen "Berit" har for alvor kommet inn over Trøndelagkysten. Med orkan i kastene og grov sjø ble arbeidsdagen avlyst. I stedet ville jeg bruke stormen til min fordel, snikjakt på hjort. Vel fremme i Gryta, mens det enda var mørk, snek jeg meg i posisjon ved åkerkanten. Håpet var at koller og kalver skulle beite friskt gress i grålysningen. Men den gang ei. Jordet var tomt for hjort da lysforholdene ble gode nok. Dermed kunne snikjakten starte. Rolig snek jeg meg oppover lia i den tette furuskogen. Fint å snike langs godt brukte hjortestier. Noen hundre meter opp i lia kunne jeg vende vestover, Med "Berit" piskende rett i ansiktet. Etter noen skritt kom jeg ut i en liten lysning. Kikkerten ble flittig brukt. Ingen hjort å se. Snek meg rolig inn i neste furukolle. I det jeg runder toppen av haugen får jeg se føttene på en hjort. Sakte siger jeg ned på kne, sekken lures av. Hjorten står å beiter på 40 meters hold. Har bare en liten skyteglenne på ca en meter. Dyret beiter seg rolig opp mot glenna. Det er en voksen kolle. Nå kan jeg tydelig se at flere dyr følger etter. Kanskje kommer til og med storbukken som holder til i området. Etter kolla kommer kalven, så kommer en fjorårskolle, så en til. Det var altså bare koller og kalv, ingen storbukk. Da legges en ny plan, prøver på kalven. Da dyrene har beitet seg noen titalls meter opp lia og utenfor synshold, må jeg forsøke en ny ansmygning. Jeg trekker meg først tilbake, før jeg lurer meg 150 meter parallelt med dyrene, utenfor deres synsfelt, selfølgelig. Så sniker jeg meg frem mot marsjretningen til den lille flokken. Og ganske riktig, dyrene har holdt en stø kurs og kommer beitende mot meg i tettskogen. Har også her bare en liten glenne å skyte i. Dyrene kommer side ved side inn i glenna og blir stående å beite, med kalven midt i gruppen. Umulig å løsne et forsvarlig skudd. Men så, de to fjorårskollene bak kalven tar noen skritt forover, og i det låret fra den voksne kolla blottlegger bogen på den fine kalven, går skuddet lynraskt. Kalven faller i skuddet. Kollene hopper bare til før de blir stående å lure på hvor skuddet kom fra. Jeg har fått dyret mitt å lar være å skyte flere dyr. Slaktet skal tross alt bæres ned, for egen maskin. Da er en kalv perfekt. I det jeg går frem mot kalven springer kollene avgårde. Jobben med utvomming og hjembæring kan begynne. |
| Godt skudd! Hjerte og lunger er fullstendig ødelagt. |
En stor takk til Ove Becker som lar meg jakte hjort i dette fantastiske terrenget!
No comments:
Post a Comment