Turer med trøkk: Børgefjell 2012

En sen julidag la fem gutter og fire hunder ut på tur, alle medlemmer i Team Expedition. Til Børgefjell. Selvfølgelig. Dette har blitt en tradisjon, og undertegnede har besøkt denne unike villmarken opptil flere ganger i året i de siste tolv årene. De fleste delene av parken har blitt undersøkt, men de senere årene har turene, spesielt i sommerhalvåret blitt lagt i samme del av parken. Nemlig sør. Det er flere grunner til dette; flott natur med høye fjell og dype daler, av og til bitevillig ørret, men viktigst av alt; ensomheten. Her kan man gå alene i dagesvis, hvis man velger de rette områdene. Men nok om det, tilbake til turen.

Startet fra Hudingsdalen i sør, og begynte den strabasiøse klatringen opp lia gjennom tett bjørkeskog. Det er dårlig med stier her, så veien blir til mens man går. En flomstor elv måtte krysses på vei opp, men vi var så heldige å gå oss rett på en diger kampestein som dannet en naturlig bro over de ville strykene. Hundene var nok heller misfornøyde med kryssingspunktet og hadde nok heller svømt over elven, enn å balansere på den såpeglatte steinen med tunge kløver. Men nå er det en gang slik at det er eierne som bestemmer dette, så da var det bare å følge etter.

Den dystre værmeldingen fra yr.no hadde slått fullstendig feil, noe vi for så vidt ikke klagde på. Og det gjorde tydeligvis ikke myggen heller. Hundretusenvis av blodtørstige svin holdt godt følge med oss gjennom jungelen av bjørk. Først over tregrensen begynte myggjævlene å slite i fjellvinden. Etter en forholdsvis kort masj til Team Expedition å være ankom vi campplassen.

Rett ved et flott fjellvann med krystallklart vann og forhåpentligvis grovvokst ørret av topp kvalitet. Første kvelden ble det bare et par kraftige rykk i stangtuppene uten at noen ble med i land.
Dagen etter våknet vi til fint vær. Jeg og Torje ville utforske områdene lenger inn i fjellet og tok med oss mat og utstyr for en heldag. Fisket lenge og klatret mange høydemeter, både opp og ned før vi endelig fikk fisk. Dette var ved en liten fjelltjønn jeg hadde hatt gode opplevelser ved før, hva storfisk angår.
Fiskene var ikke av samme kaliberet denne gangen, men fisk over kiloen er vel strengt talt ikke så ille.

Vi kunne heldigvis returnere til campen med noe av æren i behold. Og heldigvis, for oss, hadde ikke gutta i campen hatt et eneste napp. Ingenting å si på konkurranseinstinktet! Men gutta kunne rapportere om at de hadde sett fisk som sto inne på grundt vann. Stor fisk. Men den lot seg ikke lure. Trolig på grunn av for kaldt vann.

Dagen etter delte vi oss opp igjen. Torje gikk på en oppdagelsestur over en fjelltopp og ned til et vann på andre siden, mens resten av oss gutta satset på et lavereliggende vann i håp om høyere vanntemperatur.

Også i denne tjønna virket fisken svært lite på hugget, men et par steikeørreter ble med tilbake. Siste kvelden kom dritværet for fullt. Regn, tåke og vind. Klassisk Børgefjellsvær!
På morgenen etter, pakket vi sekkene og tok oss ned til bilene.

Det som slo oss alle på turen var hvor lite rype det var i fjellet. Personlig har jeg aldri sett så lite fugl i Børgefjell, men mest bekymringsverdig var det at vi ikke så én eneste rypekylling og ingen av stamfuglene viste tegn på rypekyllinger i nærheten. Håper Røyrvik Fjellstyre tar affære å setter ned kvotene, også for fjellrypa.