Fredag 24. august satte jeg kursen nordøstover. De dype, svenske skoger i Lappland var målet. Etter fjorårets braksuksess var forventningene høye, men med et snev av skeptisisme etter de mildt sagt dårlige telleresultatene rundt omkring.
Lørdags morgen kom, omsider. Med meg i bilen hadde jeg Børge, som var på svenskjakt for første gang. Også han med høye forventninger. Fremme ved utgangspunktet var stemningen trollsk. Under den krystallklare natten hadde det vært minusgrader, så det var frost i bakken og et tungt tåkedekke lå lengre ned i dalen. Klokken var nå 07.00 og solen hadde såvidt begynt å varme opp bakken.
Så gjorde vi oss klare. Satte på jaktdekken og GPS på Sipmek, som ble sluppet ut for å gå på do. Samtidig pakket vi sekkene og ladet haglene. Som vanlig går "dritealarmen" på GPS'en når Sipmek gjør sitt fornødende. Men denne gangen blir hunden på samme plass lengre enn vanlig. Merkelig. Kan det være fugl?? Og ganske riktig, vi finner Sipmek i spikerstand 30 meter fra bilen i tett planteskog. Etter en kort avanse presser vi opp ei røy, som får ei kraftig ladning etter seg i det den forsvinner gjennom tetta. Dette lover jo godt. Kanskje er tellingene misvisende? Vi fortsetter med godt mot opp lia, mot godplassen fra i fjor. Ingen flere stander eller markeringer for fugl de neste to timene. Og dette var i terrenget vi sjelden gikk mer enn 5 minutter mellom standene for et knapt år siden. 
Vi bestemte oss for å prøve litt høyere opp i terrenget. Kanskje var det noen ryper på myrene på toppen av åsen. På vei opp finner vi en voksen orrhane som dessverre letter på langt hold. Ja,ja, det var i det minste en fugl. Vi går ikke mer en et par hundre meter før Sipmek på ny går inn i en spikerstand. I det vi kommer opp til hunden letter et par ryper bak det tette krattet. Skuddene ljomer og bare den ene fuglen kommer seg videre. Timene går, uten at vi ser noe annet en noen harer og ei rugde, så vi bestemmer oss for å ta en real pause i solsteiken.
Samtidig hører vi losen gå i lia nedenfor og vi vet at det pågår bjørnejakt i området.Losen er ikke langt unna før den vinkler av og fortsetter bortetter lia. Etter pausen starter vi på med nye krefter. Vi bestemmer oss for å prøve gammelskogen lenger ned. På vei ned kommer plutselig en grå skygge smygende lydløst opp på min høyre side. Det går kaldt nedover ryggen min før jeg innser at jämthunden ikke har bjørn i hælene. Hunden virker fullstendig utslitt og følger etter oss en halvtimes tid, mens Sipmek finner både jerper og storfugl, uten at noen blir med hjem. Også et lite orrfuglkull holder til nede i gammelskogen. Men ikke mer uttelling denne dagen.
Dag 2 prøver vi et annet område. Vi har noen kontakter med vanskelig storfugl til å begynne med, før vi endelig lykkes. Dessverre bare ei jerpe, men uansett gøy å løsne skudd.
Timene går. Men like før vi kommer til veien finner vi noen fugler. Alle er vanskelig, men jeg er heldig og lykkes med å felle en orrfugl gjennom en vegg av et plantefelt. På tide med litt flaks. 
På kvelden kjører Børge ned, og Espen Farkvam med gordonsetteren Dått No og datteren Ronja Røverdatter kommer opp. Vi bestemmer oss for å prøve et nytt område neste dag.
Nytt område, nye muligheter. Vi hadde fått et tips om et brukbart jaktområde litt lenger nord av Martin på Bergmans Gårdsbutikk. Dått No var første hund ut. Han fikk med seg mye terreng i slagene sine, men fuglen var vanskelig. Noen storfugl fant vi, i trærne. Først etter et par timer ble det stand. Kort avanse, oppflukt, orrhane, to kjappe skudd, fugl i bakken og Dått sitter rolig. Så kommer apporten. Men orrhanen har trolig kommet seg unna på bakken, og Dått finner den ikke. Uflaks, igjen. Vi går tilbake til bilen og bytter hund. Sipmek nå. Han er litt mer forsiktig og kan muligens oppdage fuglen i trærne. Det går ikke lang tid før vi har hatt noen stander, men fuglene letter på langt hold. Kun en rugde trykker godt, men det blir bom på den lynraske vadefuglen. Ikke langt fra bilen markerer Sipmek for godlukt. Plutselig popper en hare ut av gjemmestedet, før Espen sender den til de evige jaktmarker med et velplassert skudd.
Samme område dagen etter. Begynner dagen med å trampe meg ned i et jordvepsbol fra helvete og ender opp med verkende vepsestikk fra de illsinte. Stikkene merkes ikke når det plutselig piper i GPS'en, Sipmek står. Han har funnet fugl i et lite myrdrag i gammelskogen. I det vi kommer opp i standen tar en gammeltiur til vingene like utenfor skuddhold. Sånn fortsetter dagen og vi bestemmer oss etter hvert for å avslutte oppholdet i Sverige. Jeg bestemte meg for å trene hund i Norge, mens Espen dro til Kongsvoll på NM-høyfjell, hvor han og Dått No tok NM-sølv med gordonsetterlaget. Gratulerer! :-)
No comments:
Post a Comment