Renselskardet april 2013

23. april startet årets første Børgefjelltur, det vil si; til periferien av Børgefjell. Som flere ganger før var utgangspunktet for turen Marmorgruvene, i enden av Renseldalen. Med på turen var Eigil med sin gordonsettervalp Zlatan, eller Satan som han ofte kalles i ulydige stunder, samt Frisk og Sipmek. Før turen snakket jeg med oppsynsmannen i nasjonalparken og scootertransportører i området. Meldingene og rådene var de samme fra alle; Ekstremt gjennomslagsføre, på grensen til ufremkommelig. Hold dere hjemme! Og med værmeldingene som også var samstemte, med store nedbørsmengder og vind, var vel ikke utsiktene de beste i det vi spente pulkene på oss og labbet ivei. 

De første kilometerne hadde vi et gammelt scooterspor som gjorde det lettere å gå, før vi måtte klare oss selv fra Renselvatnet. Ute på isen var det et tynt islag på overvannet. Noen steder tykt nok til å holde oss, andre steder ikke. Men til tross for at vi til tider gikk til knærne i overvann, var dette å foretrekke fremfor å gå med råtten snø opp til lårene i bjørkeskogen. Hundene var til meget god hjelp innover det langstrakte vannet, mens valpen fikk springe løs ved siden av. Vi holdt oss ganske nært land, så vi raskt kunne komme oss på "tørt" land om det ble alt for mye overvann. Til vår store glede så vi meget godt med ryper langs bredden, de fleste hadde funnet sammen i par, andre i små flokker og noen stegger satt for seg selv og kaklet. Valpen "våknet" mer og mer på turen langs vannet, og helt i enden før stigningen opp skardet begynner stivner han til en kort stund, før han freser opp et par ryper. Zlatans første stand! Vanskelig å si om det var Eigil eller valpen som var mest ivrig, men de var nok begge ganske høyt oppe. Føret bedret seg da vi kom høyere opp i terrenget, mens været ble verre og verre. Regn hadde blitt til sludd, laber bris til liten kuling. 

Vi bestemte oss for å etablere camp mellom to av de største vannene i Renselskardet. Kalde og utslitte ble fisket utsatt til dagen etter og middagen besto av "næringsrike" chillinøtter.
Hele natten og dagen etter kan beskrives med ett ord: ufyselig! Det ble stort sett teltliv, med sjakk, yatzy og skitprat.
Dagen etter likedan, sterk vind og nedbør. Samme aktiviteter. Fisket var også elendig. Ikke en fisk. På kvelden lysnet det opp en times tid, slik at vi fikk oss en fin liten tur ut, uten slalombriller, sammensnurpet hette og vindvotter.

Fredagsmorgen var været og fisket fortsatt dårlig, kun et par marker avspist. En krok var riktignok bøyd ut og brukket, så noen rugger finnes det nok her. Men vi tok en beslutning om å pakke sammen å dra ned. Som vanlig bedret været seg da vi hadde revet camp... Turen ned var preget av meget trått føre i nysnøen som hadde blandet seg med den gamle sukkersnøen. Vi brukte faktisk lengre tid ned enn vi brukte opp. Vel fremme ved bilen noen timer senere var både hunder og folk slitne etter strabasene i snøen. Pulkene ble hevet inn i bilen og vi satte turen mot vårlige forhold lenger sør i Trøndelag. 

På turen hadde vi god tid til å diskutere sommerens Børgefjelltur og vi var begge enige om at vi ville prøve nye områder. Undertegnede har hatt noen fantastiske turer til Renselskardet, men fisket har dabbet veldig av de siste årene, både sommer og vinter. Derfor skal nye destinasjonsmål undersøkes i august...

Se flere bilder fra turen her.